BAND NAME: Myrkheim
GENRE: Unblack Folk Metal with Various Influences
STATUS: Changed name
(Unknown under new name, Moreld)
LOCATION: Norway (Bergen)
Their site went live in June of 2000, so I'm assuming they formed somewhere around the same time?
At any rate, they changed their name to Moreld in 2004.
About the genre,
"Norwegian folk music has also a large role in the sound, but the band will probably drift in whatever musically heartfelt direction that appears. There are plans to add both noise-industrial, death, and maybe various less common elements, to the songs."[1]
Lineup:
Myrk - Vocals, Guitars (early), Unknown (later)
Skald - Unknown
Tirill - Unknown
The following may have been members of Myrkheim, but it's not clear if they were, or if they joined after the name change:
Trine - Vocals, Synths
Rune - Vocals, Guitars
Aleksander - Bass
Monika - Harding Fiddle
Rune - Vocals, Guitars
Aleksander - Bass
Monika - Harding Fiddle
Links:
Official site @ archive.org (old)
Official site @ archive.org (old)
Discography:
The following songs are listed on their website. A few instrumental demos and a spoken-word demo are listed from when Myrk was the only member, but the links don't work anymore, and it's not clear if these songs were ever properly finalized and "released".
Vintersolverv
Natta er so underleg å skua.
Månen skin med si skarpe sigd.
I gråljoset er skogen berre skuggar,
og alt daudt verkar vakna upp til liv.
Vintersolverv, myrkaste av tider...
skogen er kledt i frostens skrud.
Myrkret omgir meg med all sin venleik,
som ein avgrunn æveleg og djup.
Du sendte meg for harmljoð å gjera,
no vonar eg at du meg leiar.
Eg gjeng ned til svarte vika,
ho favnar meg med livsens vatn.
So hudstryk ho meg... kulda,
medan morilden skin ikring.
Ljosets ander gjenomstrøymer,
overvelder sjel og sinn.
Undrande einsam med Vårherre,
slepp eg fred i hjartet inn.
Du sendte meg for harmljoð å gjera,
no vonar eg at du meg leiar.
Eg stig opp or vatnet i vika,
og kjenner meg som fødd på ny.
So spring eg heimatt (å hei kor det går)
for å søkja varme og ly.
Gravferd
Eg gjekk for å skoda utover hav,
til topps på Haukarhågen.
Så mang ein stakkars seglars grav,
ein spegel for himmelbogen.
Og eg såg kor det går
når nådelaust store krefter rår,
og havet tunge sorger sår
blant dei som att der står.
På gravferd ned i djupet
dit ljoset ikkje når.
Og nokon sit att,
med sakn og hjartesår.
Grim iskald nordavind
piskar tårane fram.
Forne tider kjem'kje att
men minnast gong på gong.
Kvit måne jagar
igjennom svarte natt,
og havet gøymer lunefullt
sin sørgjelege skatt.
På gravferd ned i djupet
dit ljoset ikkje når.
Og nokon sit att,
med sakn og hjartesår.
Eg gjekk for å skoda utover hav,
til topps på Haukarhågen.
Så mang ein stakkars seglars grav,
ein spegel for himmelbogen.
Og eg såg kor det går
når nådelaust store krefter rår,
og havet tunge sorger sår
blant dei som att der står.
På gravferd ned i djupet
dit ljoset ikkje når.
Og nokon sit att,
med sakn og hjartesår.
Grim iskald nordavind
piskar tårane fram.
Forne tider kjem'kje att
men minnast gong på gong.
Kvit måne jagar
igjennom svarte natt,
og havet gøymer lunefullt
sin sørgjelege skatt.
På gravferd ned i djupet
dit ljoset ikkje når.
Og nokon sit att,
med sakn og hjartesår.
Forbøn
Di forbøn hjelp meg ofte
når tungsinn sler si rot,
og Satans onde makter
kjempar meg imot.
Mine skitne fingrar
gjev meg ikkje ro,
men samvitet får kvila
i det pinefulle blot.
Kjempande foldne nævar
til skaparen atter dei vende.
Heilage Ander har lova svar
når to eller tre ber i semde.
Takk for alt du gjev meg, Far,
du hev alltid vist kva eg trong.
Du tilgjev meg. Du gjev meg tru,
og eg gjev deg ein song.
Di forbøn hjelp meg ofte
når tungsinn sler si rot,
og Satans onde makter
kjempar meg imot.
Mine skitne fingrar
gjev meg ikkje ro,
men samvitet får kvila
i det pinefulle blot.
Kjempande foldne nævar
til skaparen atter dei vende.
Heilage Ander har lova svar
når to eller tre ber i semde.
Takk for alt du gjev meg, Far,
du hev alltid vist kva eg trong.
Du tilgjev meg. Du gjev meg tru,
og eg gjev deg ein song.
Skodde
Djupt inni dei skoddeheimar
dunstar det av gamle eimar.
Røter fast seg klamrar,
rotne tre som jamrar, rundt
omkring som ormen snor seg.
Over landets berg og dalar
landskapet seg sjølv det malar.
Trea flyg avstad med
tunge vengjeslag. Trolske
myrke skogar brer seg.
Gras og dogg imellom tærne,
bekkar nynnar i det fjærne.
Som ein livleg song
når sjela krunglar seg
mellom greinene i trærne.
Djupe fjord og høge himmel,
storleik som kan gjere svimmel,
vitnar om ein stor, allmektig
Gud og Skapar av ein
veldig stjernevrimmel.
Djupt inni dei skoddeheimar
dunstar det av gamle eimar.
Røter fast seg klamrar,
rotne tre som jamrar, rundt
omkring som ormen snor seg.
Over landets berg og dalar
landskapet seg sjølv det malar.
Trea flyg avstad med
tunge vengjeslag. Trolske
myrke skogar brer seg.
Gras og dogg imellom tærne,
bekkar nynnar i det fjærne.
Som ein livleg song
når sjela krunglar seg
mellom greinene i trærne.
Djupe fjord og høge himmel,
storleik som kan gjere svimmel,
vitnar om ein stor, allmektig
Gud og Skapar av ein
veldig stjernevrimmel.
Haust
Det leikar i augo mine
fargespelet om hausten.
Sumarens varme grøne farge
vert til gult og raudt.
Trea skiftar ham og
legg eit teppe over marka.
Lauvet brer seg
utover marka heilt daudt.
Vakna, nordavind,
og kom, du sunnavind!
Blås gjennom hagen min,
so angen fær strøyma.
Dauden er sjeldan meir
livandes enn om hausten.
Det kokar i klåre farger
som ein ljodlaus larm.
Lauvet vert til jord
og gjev liv til ny grøde.
Kven trudde vel at dauden
kunne ha slik ein sjarm.
Vakna, nordavind,
og kom, du sunnavind!
Blås gjennom hagen min,
so angen fær strøyma.
Det leikar i augo mine
fargespelet om hausten.
Sumarens varme grøne farge
vert til gult og raudt.
Trea skiftar ham og
legg eit teppe over marka.
Lauvet brer seg
utover marka heilt daudt.
Vakna, nordavind,
og kom, du sunnavind!
Blås gjennom hagen min,
so angen fær strøyma.
Dauden er sjeldan meir
livandes enn om hausten.
Det kokar i klåre farger
som ein ljodlaus larm.
Lauvet vert til jord
og gjev liv til ny grøde.
Kven trudde vel at dauden
kunne ha slik ein sjarm.
Vakna, nordavind,
og kom, du sunnavind!
Blås gjennom hagen min,
so angen fær strøyma.
Huldra
Oppmed skogkanten går der ein stig,
Som meg leier blant lauv- og bartre.
Der skuggane dveler og søv i sitt hi,
Og gøymer so mang ein fare.
So trygt det er å ferdast her,
Og lita på stigens fotefar.
Men trør du utom stigen,
So kjem du på villspor, farr
Ho luska huldra med halen sin,
Det knitra i lauv og mose
Ho smilte og lokka so skremmande fin,
Vekk ifrå stigen og ljoset.
Rakt ut til skrentar og ville dyr,
Ut i den svoltne, blaute myr,
Eg dilta som livande daud,
Når huldra fram seg baud.
I det myrke hjarta av skogen,
Då eg innsåg; eg gjekk meg vill,
Såg eg halen på huldra i det ho forsvann,
Og eg såg kva ho narra meg til.
Frå barnsbein av festa eg lit
til stigen i utmarka,
Men eg fylgde huldra utan vit,
So sakna eg stigen eg kom frå.
Eg leitte og fann langt um lenge
Attende til stigen den smale.
Eg frygdest av freden som møtte meg,
Men so skimta eg huldra sin hale.
Ho lokka med song og blunka,
Men skjøna eg var klok av skade.
Med halen imillom beina forsvann ho,
Men kjem att so snart som eg sa det.
Oppmed skogkanten går der ein stig,
Som meg leier blant lauv- og bartre.
Der skuggane dveler og søv i sitt hi,
Og gøymer so mang ein fare.
So trygt det er å ferdast her,
Og lita på stigens fotefar.
Men trør du utom stigen,
So kjem du på villspor, farr
Ho luska huldra med halen sin,
Det knitra i lauv og mose
Ho smilte og lokka so skremmande fin,
Vekk ifrå stigen og ljoset.
Rakt ut til skrentar og ville dyr,
Ut i den svoltne, blaute myr,
Eg dilta som livande daud,
Når huldra fram seg baud.
I det myrke hjarta av skogen,
Då eg innsåg; eg gjekk meg vill,
Såg eg halen på huldra i det ho forsvann,
Og eg såg kva ho narra meg til.
Frå barnsbein av festa eg lit
til stigen i utmarka,
Men eg fylgde huldra utan vit,
So sakna eg stigen eg kom frå.
Eg leitte og fann langt um lenge
Attende til stigen den smale.
Eg frygdest av freden som møtte meg,
Men so skimta eg huldra sin hale.
Ho lokka med song og blunka,
Men skjøna eg var klok av skade.
Med halen imillom beina forsvann ho,
Men kjem att so snart som eg sa det.
Jag Etter Vind
instrumental
Morgonroden
Det lir mot vår.
Kulda heng i lufta.
Dei stille vatna hev
Ei skorpe tynn og kald.
Og snjo i kvite
Flekkar ligg på marka.
Men snart kjem sumaren
Med smil om munn og lystig trall.
Varsamt som ein snigel,
Men mektig og stor,
Stig vårsola opp
Over fjellkam og fjord.
Eg ser grantrea
Flyt forbi meg.
Frodige grøne,
Rake i ryggjen.
Med hest og kjerre
Langs smale vegen,
Igjennom skogen, mot sumar,
Ut av skuggen.
Varsamt som ein snigel,
Men mektig og stor,
Stig vårsola opp
Over fjellkam og fjord.
Det lir mot vår.
Kulda heng i lufta.
Dei stille vatna hev
Ei skorpe tynn og kald.
Og snjo i kvite
Flekkar ligg på marka.
Men snart kjem sumaren
Med smil om munn og lystig trall.
Varsamt som ein snigel,
Men mektig og stor,
Stig vårsola opp
Over fjellkam og fjord.
Eg ser grantrea
Flyt forbi meg.
Frodige grøne,
Rake i ryggjen.
Med hest og kjerre
Langs smale vegen,
Igjennom skogen, mot sumar,
Ut av skuggen.
Varsamt som ein snigel,
Men mektig og stor,
Stig vårsola opp
Over fjellkam og fjord.
_____________________________________________________
IncompletePage, CouldUseBetterImages, UncertainInfo, NotOnMA
INFO:
1) The rest of the lineup info. 2) It appears they briefly went by the name "Bethesda". Does anyone have any more info about this? 3) Basically, anything else. As with most of these old projects, not a lot of info is available online. For example, was any of this material actually released?
IMAGES:
Any of them.
Miscellaneous stuff:
A couple website headers:
The "Bethesda" logo:
No comments:
Post a Comment